Bokmålsordboka
køye 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en køye | køyen | køyer | køyene |
hunkjønn | ei/en køye | køya |
Opphav
gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koieBetydning og bruk
Faste uttrykk
- til køysi seng
- krype til køys