Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opprinnelig fra latin caulis

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
  2. blad eller hode av kål (1)
    Eksempel
    • servere kål til steken

Faste uttrykk

  • gjøre kål på
    ødelegge, gjøre ende på
  • koke bort i kålen
    forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe

kåle

verb

Opphav

jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kål

Betydning og bruk

  1. skjære blader av rotfrukter
  2. ødelegge, gjøre ende på
    Eksempel
    • kåle det til for seg selv

koke bort i kålen

Betydning og bruk

forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe;
Se: kål

gjøre kål på

Betydning og bruk

ødelegge, gjøre ende på;
Se: kål

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

åkerkål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i slekta kål (1) med gule blomster i kort klase, ofte regnet som ugress;
Brassica rapa subsp. campestris

klumprot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sykdom som danner knoller på kålrot, neper og kål

college

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊlidsj

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som kollegium

Betydning og bruk

institusjon (2) for høyere utdanning i engelskspråklige land, ofte med internat for studentene

kålåker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åker der en dyrker kål (1)

kålstuing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk