Avansert søk

287 treff

Bokmålsordboka 287 oppslagsord

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det

jorde 2

verb

Opphav

norrønt jarða

Betydning og bruk

  1. sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
    Eksempel
    • stikkontakter i våtrom skal jordes
    • brukt som adjektiv:
      • jordet kontakt

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
    Eksempel
    • vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
  4. stykke av eng som en slår på én gang
  5. avgrenset del av avis- eller bokside;
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen

vandig

adjektiv

Opphav

av Ivann

Betydning og bruk

(svært) vannholdig, vassen
Eksempel
  • vandig jord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

ufruktbar

adjektiv

Opphav

jamfør fruktbar

Betydning og bruk

  1. som gir lite eller ingen grøde;
    Eksempel
    • ufruktbar jord
  2. i overført betydning: som ikke gir nyttig resultat;
    unyttig, resultatløs;
    Eksempel
    • lange, ufruktbare samtaler

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv:
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig

stivkrampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

akutt infeksjonssykdom som gir kramper, framkalt av en bakterie som særlig fins i hestegjødsel og dyrket jord

grøderik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir mye grøde;
    som det vokser godt på;
    Eksempel
    • grøderik jord
  2. i overført betydning: utbytterik, fruktbar (3)
    Eksempel
    • et grøderikt samarbeid

fruktbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fruktbar jord;
    • fruktbare daler;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    Eksempel
    • kvinner i fruktbar alder;
    • grisen er et fruktbart dyr
  3. i overført betydning: produktiv (2), hensiktsmessig, nyttig
    Eksempel
    • et fruktbart samarbeid;
    • en lite fruktbar hypotese;
    • en fruktbar måte å jobbe på