Avansert søk

285 treff

Bokmålsordboka 285 oppslagsord

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det

jorde 2

verb

Opphav

norrønt jarða

Betydning og bruk

  1. sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
    Eksempel
    • stikkontakter i våtrom skal jordes
    • brukt som adjektiv:
      • jordet kontakt

torvfri

adjektiv

Betydning og bruk

om jord: uten torv (1)
Eksempel
  • kjøpe torvfri plantejord

torvjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jord av eller med torv (1)
Eksempel
  • torvjorda tørker ut raskere enn vanlig jord

stratifisere

verb

Opphav

fra latin, av stratum ‘lag’

Betydning og bruk

  1. blande eller legge frø lagvis i fuktig sand, jord eller torv for å sette i gang påskynde spiring
  2. dele i noenlunde ensartede klasser

jordødeleggelse

substantiv hankjønn

jordødelegging, jordøydelegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ødeleggelse av dyrket eller dyrkbar jord

jordpåkastelse

substantiv hankjønn

jordpåkasting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at presten kaster jord på kisten ved begravelse

utmarksnæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

næring utenom rent jord- og skogbruk som drives i utmark, for eksempel jakt og fiske

utmagret, utmagra

adjektiv

Betydning og bruk

som er blitt svært mager
Eksempel
  • være utmagret etter sykdommen;
  • utmagret jord

utnyttbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan utnyttes
Eksempel
  • utnyttbar jord