Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

jerv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jerfr; beslektet med jerpe

Betydning og bruk

svartbrunt rovdyr i mårfamilien;
Gulo gulo

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør jage

Betydning og bruk

  1. person som driver jakt
    Eksempel
    • han er ivrig jeger og fisker
  2. dyr som jager andre dyr;
    rovdyr
    Eksempel
    • jerven er en slu og var jeger
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
  4. infanterist eller kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering og lignende