Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

interpellere

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; fra latin interpellare ‘avbryte, komme med innvendinger’

Betydning og bruk

komme med en interpellasjon

interpellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interpellare; jamfør interpellere

Betydning og bruk

spørsmål fra medlem av nasjonalforsamling til regjeringen eller regjeringsmedlem

Eksempel

besvare en interpellasjon;
hun har meldt en interpellasjon til justisministeren

interpellant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av interpeller; jamfør interpellere

Betydning og bruk

person som setter fram en interpellasjon