Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

innskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Betydning og bruk

noe som er skrevet inn i eller på noe;
Eksempel
  • et sølvfat med innskrift;
  • tyde gamle innskrifter

plakett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, diminutiv av plaque ‘plate’

Betydning og bruk

liten plate med bildeframstilling eller innskrift

inskripsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inscriptio, av inscribere, in- og scribere ‘skrive’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få et sølvkrus med inskripsjon

gravskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

innskrift på en gravstein eller på et gravminne;

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; fra latin titulus, egentlig ‘innskrift, påskrift’

Betydning og bruk

  1. navn eller overskrift som kort antyder eller symboliserer innholdet av en tekst, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • tittelen på det maleriet sier meg ingenting;
    • jeg husker tittelen på boka, men ikke navnet på forfatteren
  2. betegnelse for en persons stilling eller rang
    Eksempel
    • ha en fin tittel å (kunne) skryte av
    • i idrett: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
      • forsvare en tittel

skrift 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skript; se skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • bildeskrift, ordskrift, stavelsesskrift, bokstavskrift, kileskrift;
    • håndskrift, skjønnskrift;
    • skriften i brevet var utydelig
  2. trykktype, skrifttype (1)
    Eksempel
    • brødskrift, formskrift, løkkeskrift
  3. ord, setning, tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • innskrift, overskrift;
    • hevde noe i skrift og tale
  4. skrevet eller trykt framstilling
    • i bestemt form:
      • skriften, den hellige skrift, de hellige skrifterBibelen

runeinnskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innskrift med runer

epitaf, epitafium

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk epi- og taphos ‘grav’; jamfør epi-

Betydning og bruk

minnetavle med innskrift, opphengt på kirkevegg;

epigraf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epi- og -graf; jamfør epi- og -graf

Betydning og bruk

  1. motto i begynnelsen av bok eller kapittel

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast