Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

initiativ

substantiv intetkjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
    Eksempel
    • festen kom i stand på hennes initiativ;
    • dette er et initiativ som ønskes velkommen
  2. vilje eller evne til å komme i gang med noe;
    tiltaksevne
    Eksempel
    • ikke eie initiativ
  3. i jus: rett til å komme med lovforslag

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspillet
    • lagene skiftet på å ha initiativet
  • på eget initiativ
    ut fra egen vilje;
    uten å bli bedt
  • ta initiativet
    prøve å få i gang noe
    • han tok initiativet selv;
    • byråden bør ta et initiativ for å få det til

ta initiativet

Betydning og bruk

prøve å få i gang noe;
Eksempel
  • han tok initiativet selv;
  • byråden bør ta et initiativ for å få det til

ta offensiven

Betydning og bruk

gå til angrep;
ta initiativet;
være først ute;

offensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfangsiv eller  åfˊfansiv

Opphav

fra fransk; jamfør offensiv (2

Betydning og bruk

til forskjell fra defensiv (1
Eksempel
  • fienden satte inn en offensiv

Faste uttrykk

  • ta offensiven
    gå til angrep;
    ta initiativet;
    være først ute
  • være på offensiven
    ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
    holde på å få overtaket;
    være på frammarsj

ha initiativet

Betydning og bruk

ha utspillet;
Eksempel
  • lagene skiftet på å ha initiativet

initiere

verb

Uttale

initsieˊre eller  inisieˊre

Opphav

av latin initiare ‘innvie’

Betydning og bruk

  1. ta initiativet til;
    sette i gang
    Eksempel
    • initiere en debatt
  2. ta opp i et samfunn, en orden eller lignende;
    innvie

entusiast

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er eller lett blir begeistret;
Eksempel
  • det står frivillige entusiaster bak initiativet