Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerende
Eksempel
  • imponere noen;
  • bli imponert av noe;
  • jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

la seg ...

Betydning og bruk

gi tillatelse eller mulighet til å;
Sjå: la
Eksempel
  • la seg intervjue;
  • de lot seg ikke lure;
  • han har latt seg imponere;
  • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen

kjekke seg

Betydning og bruk

gjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg;
Se: kjekke

overvelde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Eksempel
  • inntrykkene overveldet henne;
  • bli overveldet av følelser

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

dupere

verb

Opphav

fra fransk ‘narre’

Betydning og bruk

imponere noen;
Eksempel
  • la seg dupere av noen

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

fra fransk , av imposer ‘imponere’

Betydning og bruk

som gjør mektig inntrykk;
imponerende, storslått
Eksempel
  • en imposant skikkelse;
  • en imposant murportal

bravere

verb

Betydning og bruk

prøve å imponere;
Eksempel
  • arbeide i det stille uten å bravere og belære

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

attakk

substantiv intetkjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; se attakkere

Betydning og bruk

  1. plutselig, voldsomt angrep (1)
    Eksempel
    • gjøre et overraskende attakk
  2. plutselig utbrudd av sykdom;
    Eksempel
    • forebygge nye attakker
  3. presis og kraftfull innledning av musikalsk stykke eller passasje (4);
    kraftfull musikkstil
    Eksempel
    • imponere med et myndig attakk i stemmen