Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

ideal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør ideal (2

Betydning og bruk

  1. fullkomment mønsterbilde;
    høyeste mål for det en strever mot
    Eksempel
    • ha høye idealer;
    • svikte sine idealer
  2. Eksempel
    • for ungdommen stod han som et ideal

ideal 2

adjektiv

Opphav

gjennom senlatin idealis, av gresk idea ‘idé’; jamfør idé

Betydning og bruk

Eksempel
  • han gjorde det ikke bare av ideale grunner

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi

drømmeland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et litterært drømmeland
  2. sted som er et ideal
    Eksempel
    • Norge er et drømmeland å leve i
  3. sted i en drøm

Faste uttrykk

  • være i drømmeland
    drømme seg bort;
    sove (1)
    • han var langt inne i drømmeland

ungdomsideal

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ideal (1

Betydning og bruk

ideal som en har i ungdomsårene

tragikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

grunnlag for en sørgelig eller trist utvikling;
årsak til en tragedie (2)
Eksempel
  • tragikken ligger i sammenstøtet mellom ideal og virkelighet

idealverden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenkt verden som samsvarer med ens ideal (1, 1);
fullkommen verden
Eksempel
  • i min idealverden fins det ikke rasisme

idealkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som blir oppfattet som et ideal (1, 1);
fullkommen kvinne
Eksempel
  • for ham er hun idealkvinnen

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; fransk og engelsk

Betydning og bruk

  1. streben etter å virkeliggjøre et ideal;
    uegoistisk innstilling
    Eksempel
    • gjøre noe av ren idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
  3. i filosofi: lære som ser på ideene som den sanne virkelighet

idealitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (2

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det at noe er til bare som idé;
    det å være til bare i den åndelige verden
  2. sjelden: idealisme (1), ideell streben