Bokmålsordboka
tragikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tragikk | tragikken | tragikker | tragikkene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
grunnlag for en sørgelig eller trist utvikling;
årsak til en tragedie (2)
Eksempel
- tragikken ligger i sammenstøtet mellom ideal og virkelighet