Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
hytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘true’
Betydning og bruk
true med knyttneven
Eksempel
hytte
med neven etter noen
Artikkelside
hytte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte sitt skinn
redde seg ut av vanskeligheter
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hütte
‘lite, fattigslig (tre)hus’
Betydning og bruk
hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
ha
hytte
ved sjøen
;
være på hytta i ferien
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller lignende
Eksempel
bygge en hytte av kvister
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glasshytte
rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
dekket og hytta på båten
Artikkelside
turisthytte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
større hytte som tar imot reisende
Artikkelside
torvtak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tak
(
1
I)
Betydning og bruk
hustak som er tekket med never og
torv
(3)
Eksempel
hytte med
torvtak
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus
;
stove
Eksempel
de bodde i en liten
stue
som etterledd i ord som
husmannsstue
årestue
hytte brukt til overnatting eller servering
Eksempel
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
som etterledd i ord som
fjellstue
vaktstue
oppholdsrom i bolighus
som etterledd i ord som
bestestue
dagligstue
forstue
peisestue
spisestue
(større) rom eller lokale
som etterledd i ord som
rådstue
sykestue
skolestue
systue
tingstue
Artikkelside
utbygd
2
II
,
utbygget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er brukt til å bygge hus, hytte eller andre bygg på
Eksempel
et utbygd boligfelt
om foss eller elv: som er knyttet til et anlegg som bruker kraften til å produsere elektristet
Eksempel
fossen er ikke utbygd
;
utbygde vassdrag
om anlegg, infrastruktur, institusjon
og lignende
: som er laget for å dekke et behov
Eksempel
et godt utbygd helsetilbud
;
veinettet er dårlig utbygd
utformet eller utviklet i detalj
Eksempel
et godt utbygd argument
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
all slags mat
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
betjene
verb
Vis bøyning
Uttale
betjeˊne
Opphav
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Betydning og bruk
gi service eller hjelp
;
ekspedere
Eksempel
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Eksempel
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
;
nedbetale
Eksempel
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Faste uttrykk
betjene seg av
nytte, bruke
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þak
Betydning og bruk
øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
Eksempel
en hytte med gress på taket
;
måke snø ned fra
taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øverste, dekkende del av et rom
;
innvendig takflate
;
himling
(
2
II)
Eksempel
lampa heng i taket
i overført betydning
: begrensning, øvre grense
Eksempel
de satte
tak
på bevilgningene for neste år
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige kraftig
prisene gikk i taket
la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
gå i taket av raseri
;
de gikk i taket av begeistring
ha tak over hodet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller lignende følelse brått få utløp
hun hoppet i
taket
av begeistring
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
lavt under taket
med liten avstand fra gulv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
han synes det er lavt under taket i foreningen
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
stange i taket
møte en hindring som stopper vekst, utvikling
eller lignende
markedet stanger i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
bygget skal være under tak innen jul
inn i en bygning
;
i hus
få høyet under tak
;
få flyktningene under tak før vinteren
i samme bolig eller hjem
familien jeg bor under
tak
med
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100