Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

hvin

substantiv intetkjønn

kvin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hvinr; av hvine

Betydning og bruk

hvinende skrik eller lyd
Eksempel
  • høre hvinet fra bilbremser

hvine, kvine

verb

Opphav

norrønt hvína

Betydning og bruk

gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
  • hvine av fryd;
  • stormen hviner utenfor;
  • kulene hviner om ørene;
  • først hvinte det i bremser, og så smalt det

Faste uttrykk

  • gå så det hviner
    gå svært godt
    • salget går så det hviner

pist 1

substantiv hankjønn

Opphav

av piste

Betydning og bruk

gnell 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnelle;
Eksempel
  • han var full av temperament og gnell

rin

substantiv intetkjønn

Opphav

av rine

Betydning og bruk

frydefull

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • frydefulle hvin