Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

hevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av heve og -else

Betydning og bruk

  1. det å heve seg
    Eksempel
    • hevelse i deigen
  2. sted på kroppen som er opphovnet
    Eksempel
    • ha en hevelse over øyet

kule 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt

byll

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk byld; beslektet med ball (1 og bolle (1

Betydning og bruk

betennelse med materiefylt hevelse;
Eksempel
  • huden var full av verkende byller

Faste uttrykk

  • få hull på byllen
    få fortgang i en vanskelig sak
    • etter flere samtaler fikk vi hull på byllen
  • gå hull på byllen
    bli fortgang i en vanskelig sak
    • det kommer til å ta lang tid før det går hull på byllen
  • stikke hull på byllen
    gripe inn for å få fortgang i en vanskelig sak
    • vi må snakke sammen og stikke hull på byllen

sti 3

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med stige (2, opprinnelig ‘hevelse’

Betydning og bruk

infeksjon i kjertel på øyelokket

utbuling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hevelse, utvekst, utbuet parti

bule 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

rundaktig oppsvulming;
hevelse;
Eksempel
  • buler i pannen;
  • buler på asfalten;
  • tapetet slo buler

irritament

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin irritamentum ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

stoff, påvirkning som framkaller irritasjon
Eksempel
  • organismen reagerer på et irritament med rødme, hevelse, varme og smerte

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -moˊr-

Opphav

latin av tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

medisinsk:
  1. hevelse, oppsvulming

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kule (1

Betydning og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særlig på kroppsdel);
    Eksempel
    • få en stor kul i hodet
  2. øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
    Eksempel
    • lande på kulen

rosen

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; samme opprinnelse som rose (1

Betydning og bruk

smittsom sykdom med hevelse og rødt utslett;
erysipelas