Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

helbrede

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk igjen;
Eksempel
  • de ble helbredet fra tuberkulose;
  • sykdommen kan helbredes

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • studere medisin
  2. Eksempel
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin egen medisin
    bli utsatt for det en har utsatt andre for

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Betydning og bruk

  1. i retning mot;
    henimot, til
    Eksempel
    • gå åt døra
  2. brukt som adverb: at (2

Faste uttrykk

  • bære seg åt
    oppføre seg;
    bære seg at
  • fare åt
    oppføre seg
  • gjøre åt
    øve trolldom;
    helbrede ved trolldom
  • gå åt
    omkomme

gjøre åt

Betydning og bruk

øve trolldom;
helbrede ved trolldom;
Sjå: åt

åtgjerd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt atgerð

Betydning og bruk

  1. det å sette i stand;
    reparasjon
  2. forsøk på å helbrede (med overnaturlige metoder)

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

  1. gi lykke eller kraft;
    ønske velsignelse over
    Eksempel
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • de hilser og signer arbeidet
  2. i folketro: beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
    Eksempel
    • folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjøre korsets tegn over
    Eksempel
    • signe med vievann

medikament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av medicare ‘helbrede’; jamfør medikus

Betydning og bruk

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)