Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

harang

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk harangue; opprinnelig gammelhøytysk hring ‘krets, forsamling, kampplass’

Betydning og bruk

lang, høytidelig og kjedelig tale eller straffepreken
Eksempel
  • lire av seg en lang harang