Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

grunnleggende

adjektiv

Betydning og bruk

som legger grunnlaget for noe;
fundamental, elementær;
viktig, essensiell
Eksempel
  • et grunnleggende verk innenfor postmodernismen;
  • disse verdiene er av grunnleggende betydning for samfunnet;
  • de grunnleggende spørsmålene

grunnlegge

verb

Betydning og bruk

  1. begynne på;
    etablere, skape, danne
    Eksempel
    • grunnlegge et hjem;
    • hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
  2. bygge (på), tufte (2
    Eksempel
    • bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer

teletjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som driver med formidling av informasjon over telefonnettet eller internett
Eksempel
  • grunnleggende teletjenester som mobil og internett

standardkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende krav (1, 2) til noe
Eksempel
  • det nye systemet tilfredsstiller standardkravene til elektriske apparater

røske opp i

Betydning og bruk

Se: røske
  1. rense eller friske opp i
    Eksempel
    • røske opp i folks vaner;
    • chilien røsker godt opp i halsen
  2. forandre grunnleggende
    Eksempel
    • røske opp i ukulturen

en må lære å krype før en kan gå

Betydning og bruk

en må lære det mest grunnleggende først;
Se: krype

i ordets rette forstand

Betydning og bruk

i uttrykkets mest grunnleggende betydning;
Eksempel
  • det er en fjellandsby i ordets rette forstand

kunne sin abc

Betydning og bruk

kunne det grunnleggende;
Se: abc

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske

Betydning og bruk

dra med en kraftig, brå bevegelse;
rykke (1) hardt;
Eksempel
  • røske av sengetøyet;
  • hun røsket opp gulrøttene

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i folks vaner;
      • chilien røsker godt opp i halsen
    • forandre grunnleggende
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noe fullstendig
    • rasisme må røskes opp med rota;
    • de røsket problemene opp med rota

prinsipp

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘begynnelse, grunnlag’

Betydning og bruk

  1. grunnleggende tanke eller retningslinje som en følger eller går ut fra;
    Eksempel
    • matematikkens prinsipper;
    • maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
  2. grunnleggende etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Eksempel
    • holde fast ved prinsippene sine
  3. kilde, opprinnelse, vesen;
    virkende kraft
    Eksempel
    • det ondes prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunner
    • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
  • i prinsippet
    som hovedregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er jeg enig
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter