Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
glime
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
i dialekter
glima
‘glimre, lyse med sterk og urolig glans’
Betydning og bruk
lyse, kaste blendende glans
Artikkelside
glime
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
se
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
blendende glans, lysning
Artikkelside
glimte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
lyse i glimt, blinke
Eksempel
gjennom tåka
glimtet
et lys
Faste uttrykk
glimte til
ha et lyst øyeblikk
Artikkelside
glimre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
glime
(
2
II)
Betydning og bruk
skinne sterkt og flimrende
Eksempel
det er ikke gull alt som
glimrer
–
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
utmerke seg, briljere, imponere
Eksempel
glimre
med kunnskapene sine
;
glimre
i selskapslivet
ironisk
:
Faste uttrykk
glimre med sitt fravær
utmerke seg ved ikke å være til stede ; se
fravær
Artikkelside