Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fyndig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘oppfinnsom’

Betydning og bruk

kort og treffende;
Eksempel
  • et fyndig svar

motto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, av senlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Betydning og bruk

  1. ord eller setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for;
    slagord, valgspråk, parole
    Eksempel
    • speidernes motto er ‘Vær beredt!'
  2. sentens, fyndord eller sitat brukt som overskrift til en bok eller et kapittel for å peke på hovedideen;
    stikkord som kjennetegn på et kunstverk som blir sendt inn til en konkurranse

lapidarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk lapidarisch; fra latin lapidarius

Betydning og bruk

som hogd i stein;
kort og fyndig
Eksempel
  • en lapidarisk uttrykksmåte

lapidarstil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort, fyndig og høytidelig stil
Eksempel
  • en gravskrift i lapidarstil

konsis

adjektiv

Opphav

fra latin , av concidere ‘hogge av’

Betydning og bruk

om uttrykksmåte: kort og fyndig;
Eksempel
  • en konsis formulering;
  • nyhetsbrevet er kort og konsist
  • brukt som adverb:
    • ordlegge seg konsist

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. trang, avgrenset
    Eksempel
    • det var knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Eksempel
    • et knapt flertall;
    • med knapp margin;
    • en knapp seier;
    • matjord er en knapp ressurs
  3. Eksempel
    • en knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort, fyndig
    Eksempel
    • knapp stil

valgspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

ord, setning som gir et fyndig uttrykk for det en person, forening eller lignende arbeider for
Eksempel
  • kongens valgspråk er ‘Alt for Norge’

sentensiøs

adjektiv

Betydning og bruk

rik på sentenser, lærerik, fyndig
Eksempel
  • en sentensiøs uttrykksmåte

sagastil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fyndig, knapp fortellerstil som er egen for sagaene

epigram

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk epi- og -gram; jamfør epi- og -gram

Betydning og bruk

kort, fyndig og ofte satirisk dikt