Bokmålsordboka
konsis
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| konsis | konsist | konsise | konsise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| konsisere | konsisest | konsiseste |
Opphav
fra latin , av concidere ‘hogge av’Betydning og bruk
om uttrykksmåte: kort og fyndig;
Eksempel
- en konsis formulering;
- nyhetsbrevet er kort og konsist
- brukt som adverb:
- ordlegge seg konsist