Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

forbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffbar handling;
Eksempel
  • begå en forbrytelse;
  • en alvorlig forbrytelse;
  • forbrytelse og straff

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget eller  betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselsstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

betinget fengsel

Betydning og bruk

eldre betegnelse på fengselsstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;

fornærmet, fornærma

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fornærme

Betydning og bruk

  1. som er lei seg eller sint på bakgrunn av en fornærmelse;
    Eksempel
    • være fornærmet på en for noe;
    • et fornærmet blikk
  2. brukt som substantiv: offer for en forbrytelse
    Eksempel
    • den fornærmede part i saken;
    • den fornærmede ble slått i hodet

tredjegangs

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer for tredje gang
Eksempel
  • bli tatt for tredjegangs forbrytelse

strafferamme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

tipse

verb

Betydning og bruk

  1. gi tips om noe
    Eksempel
    • tipse politiet om en forbrytelse
  2. gi drikkepenger
    Eksempel
    • tipse ti prosent av regningen

med forsett

Betydning og bruk

med klar hensikt eller med bevissthet om følgene;
Eksempel
  • handle med forsett;
  • begå en forbrytelse med forsett

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Eksempel
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Eksempel
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Eksempel
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Eksempel
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Eksempel
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Eksempel
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Eksempel
    • milde stiftelser

Faste uttrykk

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere

kriminell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin criminalis, av crimen ‘forbrytelse’

Betydning og bruk

  1. preget av ulovlig atferd og kriminalitet;
    som kommer inn under straffeloven;
    Eksempel
    • kriminelle handlinger;
    • kriminell virksomhet;
    • ha et kriminelt rulleblad
  2. som begår forbrytelser
    Eksempel
    • kriminelle ungdommer;
    • kriminelle gjengangere;
    • et kriminelt miljø
    • brukt som substantiv:
      • et tilholdssted for kriminelle
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • filmen var kriminelt dårlig

Faste uttrykk

  • kriminell lavalder
    alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år