Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

flykte

verb

Opphav

fra lavtysk; av flukt

Betydning og bruk

rømme (særlig fra fare)
Eksempel
- flykte fra landet
komme seg unna;
unngå
Eksempel
- flykte fra hverdagen

båtflyktning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som flykter fra landet sitt i båt

Eksempel

komme til Norge som båtflyktning

sentrifugal

adjektiv

Opphav

fra engelsk, av latin centrum; se sentrum og fugere

Betydning og bruk

som flykter eller fjerner seg fra sentrum;

motsatt sentripetal

forørkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk desertification; av for- ( og ørken

Betydning og bruk

det at et område tørker ut og blir til ørken;

ørkenspredning

Eksempel

de flykter fra økende forørkning og vannmangel

eskapist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som flykter fra hverdagslivets problemer