Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
finn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finnr
Betydning og bruk
eldre betegnelse for
same
Artikkelside
finne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finna
Betydning og bruk
komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
finne
en skatt
;
finne
igjen noe en har mistet
;
finne
noen død
;
finne
noen hjemme
;
finne veien
oppnå
(1)
Eksempel
finne
formen
;
finne
trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
finne
ut av noe
;
finne
en løsning
;
finne fram til folk
;
finne fram til løsninger
synes
(2)
,
vurdere
Eksempel
finne
noe mistenkelig
;
finne
tiden moden
;
finne
noen skyldig
;
finne
grunn til
Faste uttrykk
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
bli et par
bli enige
;
ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt
eller
lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod
;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på
;
tenke ut
;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien
;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
Artikkelside
passiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
passiv
(
2
II)
Betydning og bruk
verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
1
I)
Eksempel
i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i
passiv
;
‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’
eller
‘bli åpnet’
;
skrive en setning om fra aktiv til
passiv
;
finn alle
passivene
i teksten!
Artikkelside
n
2
II
symbol
Betydning og bruk
i matematikk
: symbol for et vilkårlig tall
Eksempel
finn den binære formen av tallet n
symbol for
nano-
Artikkelside
ekstremvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vær
(
3
III)
som medfører fare for liv og verdier
Eksempel
Meteorologisk institutt varsler ekstremvær på kysten
enkeltstående (navngitt) tilfelle av
uvær
Eksempel
meteorologene advarer mot ekstremværet ‘Finn’
Artikkelside
uttrykke
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
fra
fransk
exprimer
Betydning og bruk
la vise seg, gi form
Eksempel
uttrykke
sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
formulere
,
uttale
(
2
II)
Eksempel
hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
refleksivt
:
han
uttrykker
seg ofte uklart
;
finn lengden uttrykt i meter
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
tydelig
,
utpreget
Eksempel
han er sin fars uttrykte bilde
–
han er svært lik sin far
Artikkelside
den
1
I
pronomen
Opphav
av
den
(
2
II)
Betydning og bruk
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
det
(
1
I)
,
de
(
1
I)
;
3.
person
entall
femininum
og
maskulinum
Eksempel
den
som lever, får se
;
moralen og
dens
voktere
;
finn fram oppskriften og les
den
nøye
Artikkelside
atspre
,
adspre
,
adsprede
,
atsprede
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
zerstreuen
;
eller
fransk
distraire
Betydning og bruk
underholde
,
muntre
Eksempel
finn på noe som kan
atspre
dem
refleksivt
:
Eksempel
atspre
seg
–
more seg
Artikkelside