Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne
Artikkelside

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • få feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil
Artikkelside