Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fastholde

verb

Betydning og bruk

holde fast ved
Eksempel
  • vitnet fastholdt sin tidligere forklaring

persistere

verb

Opphav

latin

Betydning og bruk

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

fangarm

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med fange (3

Betydning og bruk

vedheng omkring munnpartiet hos mange virvelløse dyr til å gripe og fastholde et bytte med;
jamfør tentakel

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren