Bokmålsordboka
tentakel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tentakel | tentakelen | tentakler | tentaklene |
Opphav
nylatin; av latin tentare ‘føle’Betydning og bruk
føler (1) eller fangarm hos blekkspruter, maneter og andre sjødyr