Avansert søk

686 treff

Bokmålsordboka 686 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon

rotfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sitter godt fast
    Eksempel
    • en rotfast plante;
    • rotfaste busker
  2. i overført betydning: som har et fast holdepunkt;
    som ikke endrer seg mye
    Eksempel
    • de var blitt rotfaste i bygda;
    • en rotfast identitet som ikke lar seg rokke
    • brukt som adverb:
      • være rotfast forankret;
      • de er rotfast amerikanske

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd

stille klokka etter noe/noen

Betydning og bruk

vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt;
Se: stille
Eksempel
  • jeg kan stille klokka etter toget;
  • vi kan stille klokka etter når han står opp

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
    som er rolig og fast
    Eksempel
    • en stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkelig ro
    • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

ettergivende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir etter for påføring av kraft;
    lite fast
    Eksempel
    • ettergivende grunn
  2. som lett gir etter for andres ønsker, meninger eller krav;
    Eksempel
    • føre en ettergivende politikk;
    • du er altfor ettergivende