Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

fanden 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som fanden (1

Betydning og bruk

dra pokker i vold

Betydning og bruk

dra langt bort;
forsvinne;
Sjå: pokker, vold

gi fanden lillefingeren

Betydning og bruk

gi litt etter;

fanden vet

Betydning og bruk

hvem vet;
det er uvisst;
Sjå: fanden
Eksempel
  • fanden vet hva de ser i ham

som fanden leser Bibelen

Betydning og bruk

på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv;
Sjå: fanden

før fanden har fått sko på

Betydning og bruk

svært tidlig på dagen;
Sjå: fanden

fanden og hans oldemor

Betydning og bruk

alle onde krefter;

dra fanden i vold

Betydning og bruk

fare langt bort;
Sjå: vold, fanden

fanden er løs

Betydning og bruk

alt går galt;
Sjå: fanden