Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

følgesvenn

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om fornem persons væpnede svenn

Betydning og bruk

person som en (ofte) er eller går sammen med;
Artikkelside

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager
Artikkelside

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kompani

Betydning og bruk

  1. medeier i et firma
  2. kamerat
Artikkelside

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
    Eksempel
    • Jesus og de tolv disiplene;
    • en Jesu disippel
  2. person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
    Eksempel
    • være en disippel av Rembrandt;
    • skitreneren og hennes disipler
Artikkelside