Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
erfaren
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har erfaring
;
dreven
,
rutinert
Eksempel
erfarne fjellklatrere
;
en
erfaren
forhandler
Artikkelside
klipper
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klippari, klyppari
Betydning og bruk
person som klipper
Eksempel
frisøren er en erfaren klipper
;
tv-selskapet har ansatt mange klippere
redskap eller maskin til å klippe med
som etterledd i ord som
gressklipper
plenklipper
Artikkelside
klok av skade
Betydning og bruk
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
;
Se:
klok
,
skade
Eksempel
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
Artikkelside
tørr bak ørene
Betydning og bruk
voksen, erfaren
;
Se:
øre
,
tørr
Eksempel
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
vant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
perfektum partisipp
av
venne
Betydning og bruk
som er kommet i vane (med noe)
Eksempel
være
vant
til å arbeide hardt
øvd
,
erfaren
Eksempel
vante
snekkere får arbeid
sedvanlig
Eksempel
arbeidet gikk sin
vante
gang
;
finne sin
vante
plass
Faste uttrykk
være godt vant
ha pleid å leve under gode forhold
;
være bortskjemt
jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside
senior-
i sammensetning
Betydning og bruk
brukt som førsteledd i stillingsbetegnelser for å vise at personen er overordnet eller særlig erfaren
;
i ord som
seniorkonsulent
og
seniorsjef
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
,
komparativ
av
senex
‘gammel’
Betydning og bruk
brukt etter et etternavn: den eldre
;
som er faren
;
forkortet
sen.
eller
sr.
;
til forskjell fra
junior
(
2
II)
Eksempel
Pettersen
senior
som er mer erfaren
eller
har høyere stilling eller rang
Eksempel
senior produktutvikler
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
skade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skaði
Betydning og bruk
ødeleggelse på grunn av uhell, uvær eller annet
Eksempel
få en skade etter et fall
;
gjøre skade på seg selv
;
stormen gjorde stor
skade
på skogen
som etterledd i ord som
brannskade
hørselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Eksempel
utbedre en
skade
tap, fortred
Eksempel
begrense skaden
;
være til
skade
for hele bygda
beklagelig mangel
Eksempel
det var
skade
Faste uttrykk
av skade blir en klok
en lærer av dårlige erfaringer
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
komme i skade for
være så uheldig
hun kommer i skade for å ødelegge et reir
komme til skade
bli skadd
ingen personer kom til skade da det oppstod brann
ta skade
bli skadd
ingen av husene tok skade
;
potetene tok
skade
av frosten
ta skade på
få ødelagt
ta skade på sin sjel
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100