Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23710 treff
Bokmålsordboka
23710
oppslagsord
en
1
I
pronomen
Opphav
trolig
etter
lavtysk
;
av
en
(
2
II)
Betydning og bruk
noen, en viss
Eksempel
det var en som spurte etter deg
folk
,
de
(
4
IV)
;
jamfør
man
(
2
II)
Eksempel
en kan aldri vite
;
en ble enig om å utsette saken
;
en skal ikke tro alt en hører
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
en
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
samme opphav som
en
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar
eller lignende
Eksempel
ei geit, en katt og et esel
;
et langt, hvitt hus
;
løpe som en gal
;
en ny Ibsen
;
jeg leter etter en lege
Artikkelside
en
4
IV
adverb
Opphav
samme opphav som
en
(
2
II)
Betydning og bruk
cirka
,
om lag
Eksempel
en tre timers tid
;
for en sju, åtte år siden
Artikkelside
ene
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
einen
;
av
en
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre enige
;
forene
;
jamfør
enes
Eksempel
nemnda klarte ikke å ene partene
Artikkelside
hæl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hæll
Betydning og bruk
bakerste del av en fot
Eksempel
slå hælene sammen
bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
Eksempel
tøfler uten
hæler
;
strikke ny
hæl
på en strømpe
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (noen)
følge lederen
hakk
i hæl
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
i hælene på
like bak
politiet var i hælene på pistolmannen
komme på hælene
bli tvunget på defensiven
snu på hælen
vende seg rundt brått
han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
skifte mening brått
;
ombestemme seg brått
kommunestyret snudde på hælen i saken
ta på hælen
ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside
utilgjengelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
umulig eller vanskelig å komme til
eller
ferdes på
Eksempel
en
utilgjengelig
fjellhylle
vanskelig å forstå
Eksempel
boka er
utilgjengelig
for vanlige folk
sperret for innsyn
Eksempel
materialet er
utilgjengelig
for forskere
vanskelig å få kontakt med eller komme inn på
;
innesluttet
Eksempel
ha et
utilgjengelig
vesen
som ikke er åpen for eller lar seg påvirke av
;
uimottakelig
Eksempel
være
utilgjengelig
for fornuft
Artikkelside
heimrast
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimrǫst
Betydning og bruk
del av utmarka på en gård som ligger nærmest husene
Artikkelside
orlov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orlof
‘tillatelse’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: fritak for tjeneste en viss tid
;
permisjon
,
hjemlov
Eksempel
få
orlov
Artikkelside
vite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vita
Betydning og bruk
ha kjennskap til
;
ha greie på
Eksempel
la noen få vite hva en mener
;
jeg visste ikke at de hadde flyttet
;
vet du hvordan det gikk?
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
ikke si det til henne du vet
;
så vidt du vet det!
de visste ikke om det
;
han skulle bare visst hva jeg tenkte
ha forstand på
;
ha innsikt i
Eksempel
ikke
vite
bedre
;
du vet ikke hva du snakker om
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
de vet å innrette seg
;
vi visste ikke mye om konsekvensene
være sikker på
Eksempel
vite
noe med seg selv
;
en kan aldri
vite
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet
;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
ikke vite av
ikke godta eller ha med å gjøre
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
han ville ikke vite av henne
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst
;
være fra seg
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
1
2
3
…
2371
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
2371
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100