Bokmålsordboka
gjenboer, gjenbuer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjenboer | gjenboeren | gjenboere | gjenboerne |
| en gjenbuer | gjenbueren | gjenbuere | gjenbuerne |
Opphav
av gjen-, ‘rett overfor, tvers overfor’ og -boerBetydning og bruk
nabo som en bor rett overfor
Eksempel
- gjenboere og naboer blir varslet direkte;
- vi har ikke gjenboere