Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

embetsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon;
jamfør embetskvinne

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Eksempel
  • i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
  • etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge

kardinal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kardináli; fra latin ‘fornemst, viktigst’, av cardo ‘dørtapp, det noe dreier seg om’

Betydning og bruk

høyeste embetsmann i den katolske kirke nest etter paven

Faste uttrykk

  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

stiftamtmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 1918: amtmann som var høyeste embetsmann i et stift (2

skattefogd, skattefut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann i fylke eller større by som har ansvaret for å kreve inn skatter og avgifter

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

av vise-

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: fyrstelig person eller høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet

lordkansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Betydning og bruk

engelsk embetsmann som blant annet er president i Overhuset og høyeste dommer i landet

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge