Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

eksaminere

verb

Opphav

fra latin ‘granske’

Betydning og bruk

  1. stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
    Eksempel
    • eksaminere noen i norsk
  2. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • eksaminere vitnene;
    • bli eksaminert om alt som hadde foregått

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

forhøre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørre ut, eksaminere
Eksempel
  • forhøre en mistenkt

Faste uttrykk

  • forhøre seg
    spørre seg for;
    skaffe seg greie på
    • forhøre seg om Munch-maleriet;
    • forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

eksaminasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å eksaminere eller bli eksaminert;
Eksempel
  • eksaminasjon av den tiltalte;
  • den muntlige eksaminasjonen varer i om lag 20 minutter

avhøre

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli avhørt av politiet;
  • hun skal avhøres i dag

overhøre

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhear

Betydning og bruk

  1. ikke høre, late som en ikke hører
    Eksempel
    • jeg bare overhørte skrytet hans
  2. komme til å høre
    Eksempel
    • overhøre en samtale
  3. spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;
    forhøre, eksaminere
    Eksempel
    • presten overhørte konfirmantene

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;