Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

drøye, dryge

verb

Betydning og bruk

  1. få til å vare eller nå lenger;
    gjøre drøyere
    Eksempel
    • drøye kjøttdeigen med soyamel;
    • i slike tider var det vanlig å drøye melet med bark
  2. vare lenge eller forlenge (1);
    dra ut
    Eksempel
    • møtet drøyde ut;
    • vi drøyde tiden med å se oss litt rundt
  3. utsette (1) eller bli utsatt;
    Eksempel
    • det drøyer med betalingen;
    • du får ikke drøye med å gå til lege;
    • drøye med å svare;
    • de drøyde litt med å sette i gang;
    • drøye det til senere
Artikkelside

drøy, dryg

adjektiv

Opphav

av dansk drøj; norrønt drjúgr

Betydning og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Eksempel
    • være drøy i bruk;
    • grovt brød er drøyere enn fint
  2. som er slitsom eller strevsom (2);
    jamfør langdryg
    Eksempel
    • en drøy marsj;
    • løypa bestod av mange drøye motbakker;
    • kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
  3. Eksempel
    • være drøy rundt livet;
    • du begynner å bli drøy over baken
  4. litt mer enn;
    god
    Eksempel
    • det var drøyt femti personer til stede;
    • drøye to tusen kroner
  5. som bryter konvensjoner;
    Eksempel
    • en drøy pris;
    • i drøyeste laget;
    • komme med en drøy påstand;
    • en drøy vits
Artikkelside

mora

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opphold, utsettelse’, av morari ‘drøye, stanse’

Betydning og bruk

i jus: forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid;
jamfør morarente
Artikkelside

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar
Artikkelside

hjelpefôr, hjelpefor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fôr som en bruker for å drøye det vanlige fôret
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. bie (2, drøye (2), utsette;
    holde seg i ro
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • jeg skal nok greie det – bare vent!
    • vente med å bestemme seg;
    • den saken får vente;
    • vente på noe(n);
    • vente utålmodig;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • vente til det er for sent
  2. være klar, ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • vente barn;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
Artikkelside

dvele

verb

Opphav

norrønt dvelja; beslektet med dvale

Betydning og bruk

drøye, ta seg god tid
Eksempel
  • tid til å dvele over avslaget

Faste uttrykk

  • dvele ved
    stoppe opp ved og ta nøyere for seg
Artikkelside

betaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

betaˊling

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få betaling for utført arbeid;
    • god, dårlig betaling;
    • han ropte som om han skulle hatt betaling for det
  2. det å betale eller bli betalt;
    innbetaling
    Eksempel
    • få henstand med betalingen;
    • drøye med betalingen

Faste uttrykk

  • ikke for gode ord og betaling
    ikke for noen pris
Artikkelside