Bokmålsordboka
dvele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dvele | dveler | dvelte | har dvelt | dvel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dvelt + substantiv | dvelt + substantiv | den/det dvelte + substantiv | dvelte + substantiv | dvelende |
Opphav
norrønt dvelja; beslektet med dvaleBetydning og bruk
drøye, ta seg god tid
Eksempel
- tid til å dvele over avslaget
Faste uttrykk
- dvele vedstoppe opp ved og ta nøyere for seg