Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

dominerende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dominerende far;
    • hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
  2. Eksempel
    • de dominerende kretser i norsk kulturliv;
    • dominerende trekk i motebildet;
    • bygget virker dominerende i landskapet;
    • den fargen blir for dominerende
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Eksempel
    • dominerende gen

dominere

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Betydning og bruk

  1. være herre over, rå over, beherske
    Eksempel
    • dominere sine omgivelser;
    • hjemmelaget dominerte på midtbanen
  2. gjøre seg (for mye) gjeldende (i)
    Eksempel
    • dominere samtalen;
    • norske varer dominerer på markedet;
    • katedralen dominerer landskapet

teknokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; av tekno- og -krati

Betydning og bruk

samfunnssystem der eksperter og økonomer har dominerende politisk innflytelse;
jamfør ekspertvelde

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
    Eksempel
    • seire på slagmarken;
    • seire over noen
  2. ta overhånd;
    bli dominerende
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

norsk rødt fe

Betydning og bruk

dominerende storferase i Norge;
forkortet NRF;
Se: fe

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

  1. arrangement der en etter visse regler kjemper om å bli best, for eksempel i idrett;
    Eksempel
    • hun varmet opp før konkurransen;
    • quizlaget skal delta i en konkurranse på tv
  2. situasjon der en prøver å bli dominerende eller oppnå fordeler på et marked, i en bransje eller lignende
    Eksempel
    • økonomisk konkurranse;
    • konkurransen i bransjen er hard;
    • arkitekten vant konkurransen om byggeprosjektet

Faste uttrykk

  • utenfor konkurranse
    som ikke er påmeldt i en konkurranse
    • han stiller utenfor konkurranse med sin nyeste film
  • åpen konkurranse
    konkurranse om å få et oppdrag eller oppnå en fordel der alle interesserte kan være med
    • arkitektene vil ha åpen konkurranse

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF

dominant 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som dominant (1

Betydning og bruk

  1. som har overtaket;
    Eksempel
    • moren er dominant og kravstor
  2. om arveanlegg: som er mest framtredende;
    motsatt recessiv

Faste uttrykk

  • dominant gen
    arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede

hovedretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viktigste retning (1)
    Eksempel
    • de fire hovedretningene på kompasset
  2. dominerende tendens (1) eller utvikling (1)
    Eksempel
    • en hovedretning innenfor økonomifaget;
    • velge hovedretning for den neste fireårsperioden