Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør dissentere

Betydning og bruk

avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall;

meningsforskjell

Eksempel

dommen ble vedtatt under dissens;
forslaget ble vedtatt uten dissens;
det var dissens på to punkter i innstillingen;
studentrepresentantene tok dissens på saken;
det var dissens blant dommerne

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Betydning og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opprinnelse;

i ord som dissens, frekvens, immanens og valens

dissentere

verb

Opphav

fra latin ‘ha en annen mening’

Betydning og bruk

ha eller hevde avvikende mening;

komme med dissens

Eksempel

unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen