Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

diktning, dikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dikte (1);
    virksomhet som dikter
    Eksempel
    • leve for sin diktning
  2. Eksempel
    • være interessert i bildekunst og diktning
  3. samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;
    skjønnlitteratur
    Eksempel
    • Wergelands diktning;
    • det beste av norsk diktning;
    • boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
  4. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • fri diktning

kunstdiktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

kunstdikting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

diktning av en navngitt forfatter (1);
til forskjell fra folkediktning

kampdiktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

kampdikting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

diktning med emne fra kamp (1, 4)

romantisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra fransk, opprinnelig ‘som forekommer i eller minner om en roman’

Betydning og bruk

  1. som kjennetegner eller hører til romantikken
    Eksempel
    • romantisk musikk og diktning
  2. som er vakker eller stemningsfull;
    Eksempel
    • en romantisk landsby
  3. som er preget av eller styrt av følelser, ønsker og lengsler;
    Eksempel
    • være romantisk av seg;
    • romantiske drømmer
  4. Eksempel
    • et romantisk kjærlighetsforhold

tendensdiktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tendensdikting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

diktning som er farget av tendens (3)
Eksempel
  • forfatteren sysler hovedsakelig med tendensdiktning

dikterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder diktning og diktekunst;
poetisk
Eksempel
  • en dikterisk begavelse;
  • en dikterisk framstilling

Faste uttrykk

  • dikterisk frihet
    1. det å fri seg fra vanlige språkregler av kunstneriske hensyn
    2. det at forfattere ikke er bundet av biografiske, historiske eller andre faktiske forhold i sine tekster

versekunst, verskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kunne lage vers
  2. diktning på vers

troké, troke

substantiv hankjønn

Uttale

trokeˊ

Opphav

fra gresk ‘løpende’

Betydning og bruk

  1. i klassisk diktning på gresk eller latin: versefot som består av én lang og én kort stavelse
  2. i germanskspråklig diktning: versefot som består av én trykksterk og én trykksvak stavelse
    Eksempel
    • 'fola, fola, Blakken' er tre trokeer

slampoesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra amerikansk-engelsk; av poetry slam ‘poesikonkurranse’

Betydning og bruk

type poesi (1) som en framfører fra en scene, gjerne som en konkurranse
Eksempel
  • slampoesien kom til for å gjøre diktning mer folkelig;
  • han er norgesmester i slampoesi

etterdiktning, etterdikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

diktning som etterligner andre verk