Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

døpe

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, beslektet med dyp (1; duppe (2 og dåp

Betydning og bruk

  1. oppta i den kristne kirke ved å øse vann på eller dukke i vann;
    Eksempel
    • jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn;
    • la seg døpe;
    • være døpt og konfirmert i kirken
  2. innvie ved en seremoni
    Eksempel
    • døpe båten i sjampanje;
    • de nye studentene ble døpt
  3. gi navn
    Eksempel
    • hun ble døpt Lisa;
    • veien ble døpt Dødsveien etter alle ulykkene
  4. Eksempel
    • døpe noen i snø

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (1)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

kirkebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

register som føres i hver menighet, med opplysninger om døpte, konfirmerte, ektevidde, døde og inn- og utmeldte i Den norske kirke