Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

bukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tauet slo bukter
  2. ring av oppkveilet tau;
    større løkke av tau
  3. bred innskjæring av sjø i land;
    jamfør havbukt
    Eksempel
    • båten ligger fortøyd inne i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    overtaket
    • media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
    • staten har bukta og begge endene;
    • bankene sitter med bukta og begge endene
  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • få bukt med en sykdom

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

løkke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykkja; beslektet med lokk (3 og lukke (2

Betydning og bruk

  1. lukket sløyfe eller bukt, særlig på tau, tråd eller lignende
    Eksempel
    • lage en løkke;
    • et tau med en løkke i enden
  2. inngjerdet stykke av innmark
  3. ubebygd tomt i en by
    Eksempel
    • spille fotball på løkka

uvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. noe forkastelig eller nedbrytende;
    Eksempel
    • uvesenet med å kaste søppel og skrot i naturen;
    • få bukt med uvesenet
  2. Eksempel
    • skolebarna holdt et uvesen av en annen verden

used

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uheldig handlemåte eller vane;
    Eksempel
    • legge av seg usedene sine
  2. usedelig levemåte;
    Eksempel
    • få bukt med useden i bygda

villparkering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parkering (1) utenfor tiltenkt eller oppmerket plass
Eksempel
  • kommunen vil få bukt med villparkering utenfor skolen

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; opprinnelig ‘bukt, fold’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: forholdet mellom en vinkels motstående katet og hypotenusen i en rettvinklet trekant;
    symbol sin;
    til forskjell fra cosinus
  2. hulrom eller kanal i kroppen, særlig i nesen eller hjernen

knekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med

ta knekken på

Betydning og bruk

gjøre det av med;
få bukt med;
Se: knekk

få has på

Betydning og bruk

få bukt med;
gjøre det av med;
Se: has
Eksempel
  • få has på organisert kriminalitet