Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Betydning og bruk

  1. betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
    Eksempel
    • jakte på en bukk;
    • bukkene mekret
  2. brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk (1, 1))
    Eksempel
    • sperre av et område med bukker;
    • bilen er kommet opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Eksempel
    • kasse, hest og bukk;
    • han kom sjelden over bukken i gymtimen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i navn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk over
    ikke ta hensyn til;
    utelate
    • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over en foroverbøyd person
    • de hoppet bukk i skolegården

bukk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk einen Bock schiessen ‘begå en bommert«; jamfør bukk (1

Betydning og bruk

i sjakk: svært dårlig trekk
Eksempel
  • det var en bukk som førte til tap

bukkeskjegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hårdusk under underkjeven hos bukker og geiter
  2. skjegg under haka hos menn
    Eksempel
    • han drar seg litt i bukkeskjegget