Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned
Artikkelside

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende
Artikkelside

mishandle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

behandle brutalt;
bruke vold på;
Eksempel
  • mishandle dyr;
  • fangene ble mishandlet og torturert
Artikkelside

kjeppjage

verb

Betydning og bruk

jage med kjepp;
jage fort og brutalt
Eksempel
  • de ble kjeppjaget ut av gården
Artikkelside

stå standrett

Betydning og bruk

også: bli krevd brutalt til regnskap;
Artikkelside

fare ille med

Betydning og bruk

behandle brutalt;
Se: fare
Eksempel
  • livet har fart ille med henne
Artikkelside

hundjage

verb

Betydning og bruk

brutalt jage noen bort;
skysse av gårde;
kjeppjage
Eksempel
  • han ble hundjaget fra gården
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

voldta

verb

Betydning og bruk

  1. tvinge til samleie med makt
    Eksempel
    • voldta en kvinne
  2. undertrykke brutalt
    Eksempel
    • nazistene voldtok Europa
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    også: bli krevd brutalt til regnskap
Artikkelside
Side 1 av 2