Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
brott
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brot
;
samme opprinnelse som
brudd
Betydning og bruk
det at bølger bryter på grunner og skjær
;
brenning
(
2
II)
Eksempel
seile gjennom
brott
og brann
bruddstykke
,
skår
(
4
IV
, 1)
som etterledd i ord som
glassbrott
Artikkelside
brudd
,
brott
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
brudd
,
norrønt
brot
;
beslektet
med
bryte
Betydning og bruk
det å bryte
eller
bli brutt
;
det å være brutt
Eksempel
få et stygt brudd i foten
;
bruddet er leget
;
reparere flere brudd på kabelen
som etterledd i ord som
beinbrudd
i overført betydning
: det at et forhold eller vilkår er
eller
blir brutt
Eksempel
brudd
i forhandlingene
;
det kom til et
brudd
mellom dem
;
grove brudd på menneskerettighetene
som etterledd i ord som
lovbrudd
sted der noe blir laget ved
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrudd
steinbrudd
i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra
hovedfelt
(2)
Eksempel
han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister
Faste uttrykk
gå i brudd
bryte ut fra hovedfeltet
hun gikk i brudd halvveis i løpet
Artikkelside