Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

brink

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som brekke (1; beslektet med bratt

Betydning og bruk

bratt bakke;
bakkekam
Eksempel
  • skytterne lå i stilling framme på brinken