Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

brife

verb

Opphav

av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brev

Betydning og bruk

  1. orientere på forhånd;
    Eksempel
    • brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
    • forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
  2. forsøke å imponere;
    kjekke seg
    Eksempel
    • brife med kunnskapene sine

brifing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brife (1) noen;
    forhåndsorientering, instruksjon
    Eksempel
    • soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
  2. det å kjekke seg;

debrife

verb

Betydning og bruk

innhente informasjon fra en militær- eller arbeidsstyrke etter en bestemt hendelse eller arbeidsinnsats;
jamfør brife (1)
Eksempel
  • de sørget for å debrife soldatene;
  • mannskapene ble debrifet etter hendelsen

debrifing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør brife og brifing

Betydning og bruk

oppsummeringsmøte for militær- eller arbeidsstyrke som har deltatt i aksjoner, utrykninger eller lignende
Eksempel
  • gruppa fikk en debrifing umiddelbart etter hendelsen