Bokmålsordboka
debrife
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å debrife | debrifer | debrifa | har debrifa | debrif! |
| debrifet | har debrifet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| debrifa + substantiv | debrifa + substantiv | den/det debrifa + substantiv | debrifa + substantiv | debrifende |
| debrifet + substantiv | debrifet + substantiv | den/det debrifede + substantiv | debrifede + substantiv | |
| den/det debrifete + substantiv | debrifete + substantiv | |||
Betydning og bruk
innhente informasjon fra en militær- eller arbeidsstyrke etter en bestemt hendelse eller arbeidsinnsats;
jamfør brife (1)
Eksempel
- de sørget for å debrife soldatene;
- mannskapene ble debrifet etter hendelsen