Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

boksing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bokse (2)
Eksempel
  • verdensmesterskap i boksing

lett fluevekt

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (inntil 48 kg);

slag under beltet

Betydning og bruk

Se: belte
  1. i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
  2. i overført betydning: utillatelig angrepsmetode

lett tungvekt

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (75–81 kg);

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng
Eksempel
  • bokseren seirer på poeng;
  • jeg vant til slutt på poeng

reddet av gongongen

Betydning og bruk

  1. i boksing: unngå å tape fordi runden er slutt
  2. i overført betydning: komme ut av en uønsket situasjon i siste liten, ofte på grunn av ytre omstendigheter
    Eksempel
    • partiet ble reddet av gongongen takket være folkeavstemningen

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle
    Eksempel
    • komme ut av tellingaglemme hvor langt en var kommet i tellinga
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti før han avgjør om kampen skal fortsette
    Eksempel
    • ta tellingvære passiv mens en lar dommeren telle nesten til ti
    • i overført betydning:
      • hun dunket hodet i skapdøra og gikk ned for full telling

tungvekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (81–91 kilogram)
Eksempel
  • bli verdensmester i tungvekt

Faste uttrykk

  • lett tungvekt
    vektklasse i boksing (75–81 kg)

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng

knockout 1

substantiv hankjønn

Uttale

nåkˊkaot

Opphav

fra engelsk ‘slå ut’

Betydning og bruk

slag i boksing som gjør motstanderen kampudyktig
Eksempel
  • vinne på knockout

Faste uttrykk

  • slå knockout på
    • slå ut, vinne over
      • med sitt fantastiske førstehopp slo han knockout på alle konkurrentene
    • danke ut
      • en politiker slo knockout på en annen politiker i avisspaltene
  • teknisk knockout
    det at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen