Avansert søk

2702 treff

Bokmålsordboka 2702 oppslagsord

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel

blive, bli 2

verb

Opphav

av lavtysk bliven; jamfør bli (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han bleiv på sjøen

strangulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av strangulere

Betydning og bruk

det å bli kvalt;

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt

stram

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er tøyd eller strammet ut;
    fast, strak, utspent
    Eksempel
    • stram line
  2. som slutter fast til
    Eksempel
    • beltet var for stramt;
    • kjolen satt stramt over hoftene
  3. rank, spenstig
    Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    elegant, fjong
    Eksempel
    • han var virkelig stram i den nye dressen
  5. spent, stiv
    Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt;
    sterk
    Eksempel
    • en stram lukt
  7. som det finnes lite av eller er sterkt begrenset;
    streng, hard, knapp
    Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarked;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med begrenset spillerom;
    situasjon der en må ta ulike hensyn
    • balansere på stram line;
    • han må manøvrere på stram line for å finne rollen som brobygger

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig

storhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stor, mektig eller høysinnet
    Eksempel
    • bli overveldet av naturens storhet;
    • vise sin storhet ved å tilgi
  2. betydelig person
    Eksempel
    • det var mange storheter på mottakelsen

tilkalling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tilkallelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilkalle eller bli tilkalt
Eksempel
  • tilkalling av hjelp;
  • tilkallingen av ambulansen

minnelse

substantiv hankjønn

minning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å minne eller bli minnet (om eller på);
    jamfør påminnelse
    Eksempel
    • få en minnelse om å besøke moren
  2. Eksempel
    • jeg har fortsatt minnelser av sykdommen;
    • en minnelse om barndommen

krenkelse

substantiv hankjønn

krenking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å krenke;
ydmykelse, fornærmelse
Eksempel
  • bli utsatt for en ydmykende krenkelse;
  • seksuelle krenkelser av barn;
  • krenkelser av menneskerettigheter