Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn

teorem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom senlatin; fra gresk egentlig ‘studieemne’, beslektet med teori

Betydning og bruk

matematisk læresetning, dvs. en påstand som kan bevises

sirkelbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis som går ut fra eller inneholder det som skulle bevises, skinnbevis

quod erat demonstrandum

interjeksjon

Uttale

kvådd-

Opphav

latin

Betydning og bruk

som skulle bevises, forkorting q.e.d.

postulat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av postulare ‘fordre’

Betydning og bruk

  1. ubevist påstand
    Eksempel
    • teorien er et rent postulat
  2. i filosofi: læresetning som ikke kan bevises, men som likevel må forutsettes

beviselig, bevislig

adjektiv

Uttale

beviˊseli; beviˊsli

Betydning og bruk

som kan bevises
Eksempel
  • beviselig løgn
  • brukt som adverb
    • det er beviselig galt

aksiom

substantiv intetkjønn

Uttale

aksioˊm

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

grunnsetning (1) som ikke trenger bevis eller kan bevises