Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bever

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; norrønt bjórr

Betydning og bruk

stor gnager som har flat hale med skjell, og som lever i elver;
Castor fiber

framtann, fremtann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av tennene foran i munnen;
Eksempel
  • beveren har sterke framtenner som kan bite over det meste

beverhytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

en slags hytte som beveren bygger i elver

bevergjel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk beverge(i)l; etterleddet beslektet med tysk Geile ‘testikkel’

Betydning og bruk

sterktluktende stoff fra kjertler rundt kjønnsåpningen hos beveren, som før ble tørket og brukt til medisin